Mister du følelsen av kontroll rundt enkelte typer mat? Småspiser du hele dagen og er konstant sugen på mat, selv om du ikke er fysisk sulten? Eller hender det at du spiser så mye mat på en gang at du får direkte vondt, blir kvalm eller opplever ubehag? Skjuler du matinntaket ditt for andre, eller opplever å bli deprimert over at du spiser for mye? Dette kan være tegn på at du har overspisingslidelse eller et vanskelig forhold til mat. Det finnes imidlertid god hjelp å få - for eksempel, Online Terapi.
Veien ut av overspisingslidelse
Kjennetegn på overspisingsforstyrrelse
Overspisingslidelse er kjent som binge eating disorder, tvangsspising eller overspisingsforstyrrelse, og er kanskje den vanligste og mest utbredte spiseforstyrrelsen. Samtidig er det gjerne den spiseforstyrrelsen som kanskje er aller minst omtalt – og kanskje også mest skambelagt.
“Kine” hadde prøvd det meste før hun kom til oss. Hun hadde lest uttallige bøker om hvordan få bedre selvkontroll. Hun hadde prøvd de aller fleste “slanketriksene” og diettene der ute. Hver eneste gang gjentok derimot det samme mønsteret seg: Hun begrenset matinntaket sitt veldig i en periode for å gå ned i vekt. Så ville hun før eller senere sprekke, og en rute sjokolade kunne bli nok til å bli til en overspisingsepisode der hun kunne tømme kjøleskapet.
Det hele skjedde kun når hun var alene. Maten gikk ned i raskt tempo, omtrent som om hun var i en annen verden, helt til hun var så mett at hun ikke klarte å røre seg. Så ville det gå noen timer, og hun ville fortsette å spise til hun var kvalm og ille til mote.
Så ville skamfølelsen komme. Selvhatet også. Ofte kunne det igjen trigge mer overspsing. Hvordan kunne hun gjøre dette mot seg selv enda en gang? Enda hun visste så godt at hun var blitt overvektig på grunn av det? Kine var svært fortvilt. Vekten hennes gikk opp og ned som en jojo, og til tross for at hun hadde forsøkt å unngå overspisingsepisodene uttallige ganger falt hun stadig tilbake igjen. Livet vekslet mellom strenge fastekurer, slankekurer og overspsingsepisoder. Ofte kunne hun kjøpe store mengder søtsaker på ulike butikker for at ingen skulle skjønne hvor mye usunt hun faktisk kjøpte. Noen ganger overspiste hun i bilen eller i dusjen, for å unngå at samboeren skulle se og skjønne hvor mye hun faktisk spiste. Det var da hun gikk gjennom søpla på jakt etter matrester at hun forstod at hun hadde et alvorlig problem hun ikke kunne løse på egen hånd.
Hun var sjeldent fysisk sulten når disse overspisingsepisodene skjedde, men hun hadde merket at hun var mer sårbar for å få dem hvis hun var sulten i utgangspunktet. Følelsen av å være ute av kontroll var dominerende (anonymisert pasienthistorie gjengitt med tillatelse).
“Kine” i eksemplet over hadde hørt om spiseforstyrrelser, men aldri om overspisingslidelse der man overspiser uten å “rense” seg etterpå, slik man ser ved bulimi. Overspiseren beholder maten i kroppen, og overvekt er en vanlig konsekvens. Mange har et svært negativ syn på seg selv og er deprimert over matinntaket, og Kine var intet unntak. Kine hatet seg selv for å ikke klare å ta seg sammen og unngå overspisingen, til tross for at hun virkelig prøvde. Selvfølelsen hennes var laber. Slik hun så det var hun svak og helt uten kontroll når det gjelder mat. Hun skammet seg veldig.
Kine hadde gjennomført en langvarig utdannelse det var svært vanskelig å komme inn på. Hun var svært dyktig i karrieren sin, og hadde nådd en lang rekke mål i livet sitt. Hun kunne ikke skjønne hvorfor hun ikke klarte å få kontroll over matinntaket sitt når hun hadde fått til så mye annet i livet. Hun hadde jo åpenbart selvkontroll på andre områder, så hvorfor klarte hun ikke dette med tanke på mat? Kine brukte mye tid på å gruble over dette, noe svært mange i hennes situasjon gjør.
Det finnes hjelp å få!
Kines forsøk på å få bedre selvkontroll hjalp henne ikke fordi overspisingslidelse ikke handler om selvkontroll, selv om det fra utsiden kan se slik ut. Det handler om et forstyrret forhold til mat. Å prøve å komme ut av overspisingslidelse ved å få bedre selvkontroll er som å prøve å slå inn en spiker med en sag: Det er rett og slett feil verktøy for jobben.
Før overspiseren har behandlet overspisingslidelsen sin er det veldig vanskelig å gå ned i vekt, og enda vanskeligere å holde vekten nede i lengden. Det er ikke uvanlig at vekten går opp og ned som en jojo. Noen går opp og ned 30-40 kilo på kort tid. Noen klarer å holde vekten stabil eller nede fordi de sulter seg eller gjennomfører ganske harde trenings – og kostholdsregimer mellom overspisingsslagene. Felles for mange som sliter på denne måten er at de har erfart at det er ikke bare å ta seg sammen – hadde det vært det ville de jo klart det til nå.
Et annet fellestrekk er gjerne frykten for å ta kontakt med hjelpeapparatet. Skammen er gjerne altfor stor. Mange tror feilaktig at de er svake eller setter andre negative merkelapper på seg selv, og er ikke klar over at det finnes muligheter for å få hjelp. Mange er redde for å bli dømt. Mange blir fortalt hva de skal gjøre av velmenende slanke bekjente, selv om det ofte fungerer mot sin hensikt og de vet utmerket godt hva som må til – bare ikke hvordan de skal komme dit. Mange blir dessverre også dømt av folk som ikke skjønner at det langt fra alltid er bare-bare å sørge for balanse mellom kalorier inn og ut.
For mange består veien ut av overspisingslidelse nettopp i det å våge å ta kontakt med en profesjonell behandler. Det kan være et stort skritt å ta, men det kan være første skritt på veien til et liv der mat ikke lenger spiller hovedrollen. For mange er det akkurat den tanken som er motivasjonen som skal til for å ta kontakt med fastlegen sin og be om henvisning til psykolog som jobber med spiseforstyrrelser. Et annet godt alternativ kan være online terapi, eller å besøke en behandler som jobber med overspisingslidelse til daglig.
OM FORFATTEREN
Lillian Rydning er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, og jobber til daglig som psykolog i privatpraksis og hos therapion.com. Hun jobber med kognitiv atferdsterapi innenfor blant annet livsstilsendring, depresjon og sexologiske problemstillinger.
THERAPION.COM NORGE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar